Hot reisetips: Hit må du dra før det er for sent

Det er ikke akkurat en påskenøtt å svare på «kor ska vi reis hæn?»

Slik ser det ut i katalogen

Jo, nærmere Liverpool har rykket tabelltoppen, jo, sikrere har sunnmøringen blitt på at han skal ta en svipptur til de eksotiske britiske øyer en gang i løpet av de neste ukene.

Sist helgs utvikling på tabellfronten ble på en måte spikeren i kista. Nå er det tross alt mer enn en teoretisk mulighet for at Liverpool kan sikre seg en toppfire-plass og direktekvalifisering til Champions League.

Dette kan han ikke gå glipp av. Han må på kamp. Det virker ikke som at han har noe valg. Han er bare pokka nødt til å dra.

Bruke sparepengene på sitteplass på Anfield
Det koster imidlertid skjorta for en sitteplass på Anfield i disse dager. Flybilletten tur/retur Trondheim - Manchester (pfhøy) er ikke akkurat billig den heller.

Inkludert overnatting, lommepenger og øl blir det nok vanskelig å komme under 20 000 for denne todagersturen.

Jeg er blitt opplyst om at lykke i enkelttilfeller kan kjøpes for penger.

En klassisk Londontur

Han skal ha kred for at han i et generøst hensyn til sparekontoen også vurderte det billigere alternativet som er å dra til London og overvære den siste bortekampen mot Crystal Palace.

Dessverre er det utsolgt for de billettene på Selhurst Park som er reservert liverpoolsupportere.

Hvis du reiser sammen med noen kan du helt sikkert få en fantastisk dag ikledd liverpoolrødt blant den blåstripete Crystal Palace-klanen. Du må riktignok juble i smug, men i et kameratfellesskap er dette til å leve med.

Lagsvikere og annet pakk

Problemet er bare at de andre i omgangskretsen med korrekte lagsympatier har vist seg å være: 

a) vordende småbarnsfedre

b) opptatt med å gifte seg

c) for travle med andre uviktige ting som jobb, dama, familien eller eksamen

d) lagsvikere av rang

e) dårligere mennesker enn han i utgangspunktet var blitt informert om

Jeg reiser alene

Det er med andre ord ingen av liverpoolkompisene som kan bli med på fotballtur.

Selvfølgelig har han ikke noe lyst til å reise alene, men akkurat i år har han altså ikke noe valg. 

Crystal Palace alternativet utgår. Han frykter at alene blir det for krevende å holde eventuelle jubelscener og dommertilrop inni seg. Det er altfor høy risiko for at følelsene tar overhånd. Vel, er han høy og bredskuldret, og kjærligheten til de røde er stor, men han ønsker å følge dem i mange år framover også.

Engelen og djevelen

Nå står vi altså bare igjen med det alternativet som medfører et betydelig innhugg i sparekontoen.

Jeg har blitt presentert for lange argumentasjonsrekker for hvorfor det er moralsk riktig å reise. Likevel har jeg observert at selve innkjøpet av den bitte litt overprisede Anfield-billetten har dratt ut.

Det kan nok beskrives som en dragkamp mellom liverpoolsupporteren og sunnmøringen. Den røde engelen mot djevelen med næringsvett.

For å være helt ærlig har jeg vært sikker på at fornuften og sunnmøringen skulle stikke av med seieren. Det er tross alt sunnmøringen jeg har vært sammen med i ni år, bor sammen med og har to barn med.

Fredsavtale

Så feil kan man altså ta.

Slik ser det ut i virkeligheten.

Hans indre demoner har nå inngått våpenhvile. Lykkefølelsen han opplevde under seieren mot City på O’Learys fotballpub her i Trondheim var såpass overveldende.

Dermed ser det ut til at  liverpoolsupporteren reiser til skjønne England i anledning den siste seriekampen mot Newcastle.

Der skal han ta med seg sunnmøringen på en av Liverpools mange fotballpuber og forhåpentligvis bevitne laget kvalifisere seg til Champions League, og hvis, hvis, hvis, dersomatte og kanskje, kanskje, vinne serien. 

På storskjerm riktignok, men målsetningen er å finne en pub så nært Anfield som overhode mulig slik at det potensielle jubelbrølet kan høres.

Et godt menneske
Jeg er et ganske godt menneske, om jeg må få si det selv. For jeg ønsker dere fremdeles lykke til på kamp i dag, kjære liverpoolsupportere.